flytur

Jeg sitter på Gardermoen, Oslo. Flyet er en time forsinket. Alle menneskene, alle høytalerbeskjedene, alle sommerfuglene i magen gir hodet mitt en lettere skallebank. Venter. Det er det vi gjør. På det ukjente. I et døgn skal vi reise fra det gode, trygge, kjente. Fra mors klemmer, fra familien og venner, fra donald, fra Hald, fra menigheten, fra alle de jeg er glad i, fra alle de som er glad i meg, fra 4 grader og fra gulosten. Jeg kunne remset opp i en evighet alt jeg reiser fra. Alt jeg kommer til å savne. Akkurat nå vet jeg bare hva jeg reiser fra, derfor er det trist. Derfor er det tungt. For jeg vet ikke hvor jeg skal hen. Jeg bare reiser, og venter. Venter.

Det har aldri gått opp for meg hva jeg gjør. Ikke før jeg satt på flyet fra Sola til Gardermoen med morgenkvalmen godt tilbake. Da fikk jeg plutselig en klump i magen. Jeg reiser bort. Bort fra alt. Jeg skal være vekke seks måneder. Seks lange måneder. seks måneder, tre knips.

Jeg skal til Brasil. I det minste løper jeg ikke, som stressende forretningsmenn på flyplasen. Jeg tror alt er ordnet nå. Det har vært mye som jeg har måttet ordnet.

Jeg måtte betale 200 kr i overvekt fra Sola til Gardermoen. 30 kg. Plutselig veide bagasjen litt mer enn hjemme. Forståelsen for at jeg tross alt skal være vekke i 6 måneder og skal videre til utlandet der jeg får ha med 30 kg fantes ikke. Vi var litt uheldige, men jeg vet hvordan det er å jobbe. Ufornøyde gjester som du, som en stakkar arbeider faktisk ikke kan gjøre noe for å hjelpe. Du må følge reglene. Bare kjipt at de som kom en halvtime etterpå slapp unna med 27kg og 2 kollier i håndbagasjen, hvorav Astrid tidligere måtte sende håndbagasjen (som var like liten som min) og måtte derfor betale 400 i overvekt.

Nei, det er dyrt. Men jeg skulle jo sløse, ikke sant far? Tax free er 3 kroner billigere enn vanlige butikker. Vi fikk nesten ikke tak i chips. Jeg har kjøpt mye mat. Internett på Gardermoen koster å koble seg til. Pengene flyter.

Jeg må minne meg på mottoet mitt. Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting! Hva betyr det om bagasjen forsvinner så lenge jeg har Gud? Hva betyr det om 200 kr forsvinner der og 33 kroner forsvinner her så lenge jeg har Gud? Jeg må hele tiden minne meg selv på hva som er viktigst her i livet. Det handler ikke om bagasjen. Det materielle tvinges på meg fra alle tanker, ødelegger meg. Gjør at jeg bekymrer meg. I natt la jeg meg med denne erkjennelsen:

Jeg var bekymret for reisen. Tenk hvis noe forsvinner. Tenk hvis jeg glemmer noe. Tenk hvis alt blir stjålet. Herren er min hyrde. En hyrde ja…jeg har alltid tenkt at en hyrde går foran å leder meg, men så forstod jeg en dag at en hyrde går bak meg. Går bak og jager meg. Som en sauesamler i Sirdalen. Men hvis jeg går feil, springer hyrden etter meg og jager meg inn på den rette veien igjen. For det er slik det er. Jeg ser ikke Gud klart foran meg, jeg følger ikke hans trygge rygg. Jeg går uti det ukjente, men jeg kjenner at Gud er bak der og driver meg. Jeg vet ikke om jeg er på rett vei, for jeg kan ikke se Ham foran meg. Jeg må bare stole på at Han går bak meg. Og at Han springer etter meg hvis jeg går feil. Og at han fører meg til de grønne enger, for så og til slutt føre meg hjem.

Men mens jeg hang meg opp slik i den første strofen av yndlingsverset mitt (vet at det egentlig er omvendt…første verselinje i yndlingsstrofen…) glemte jeg siste delen. Glemte jeg at jo, jeg mangler ingenting! Og så gikk det opp for meg, jeg mangler ingenting! Husk det Eli! Og så tenkte jeg på et annet bibelvers. Vær ikke bekymret for morgendagen, for morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Og husk hvordan Gud tar seg av de forgjengelige liljene på marken, hvordan skal han da ikke ta seg av meg. Og så sovnet jeg i fred. Slapp unna den typiske sommerfugler i magen natta der alle bekymringene vokser til store monster, og sov trygt i Guds ord. Etter en liten bekjennelse da, jeg trenger faktisk Guds ord. Det er ikke noe jeg leser bare fordi jeg er kristen og derfor bør lese i bibelen. Men Guds ord gir meg virkelig næring, fred og ledelse. Selv om det av og til kan være et ork, merket jeg at jeg hadde vært borte fra bibelen noen dager.